Men det gjør ingenting! Det er 5 dager og 5 netter av livet ditt, en gang i året. Og det er herlig!
Jeg lå i campingvogn med mine bestevenninner Kaisa, Cathrine og Andrea midt i den store campen. Men det var ikke en eneste natt vi fire sov i campingvogna alene. Enten var noen av venninnene mine på tur i naboteltene, eller så hadde noen andre funnet ut at det var nachspiel i campingvogna vår. Og dermed sov det en hel gjeng der, på golvet, på bordet, på stolene utenfor og bak vogna på gresset. Det var rotete og kaos hver dag, og utenfor var det helt bomba. Men ingen brydde seg.
Det beste jeg husker ved hele festivalen er Slipknot konserten. Jeg virker ikke akkurat som en jente som hører på metall og rock, så folk ble sjokkert da jeg kunne alle sangene. Og jeg sang av full hals gjennom hele konserten. Jeg hadde det så bra, der jeg sto med ølkruset mitt og sang og hoia. Jeg sto et stykke bak, men det var med vilje, for om man sto i midten eller foran blir man bare tråkket på. Og i midten ser man ingenting uansett. Det beste var da Slipknot framførte Duality. Å jeg skrek og sang og var helt i hundre og lykkerus. Det var helt fantastisk.
Bilder fra Slipknot konserten :)
Etter Slipknot konserten dro jeg tilbake til campingvogna med en stor flokk venner og bekjente. Nå skulle det feires, drikkes og festes.
Men den desidert beste konserten var da The Prodigy spilte dagen etter slipknot.
Det var den siste dagen av Hove i år, og stemmen min og kroppen min var helt ødelagt. Til stross for det var stemningen var på topp, alle danset og smilte da de hørte musikken. Det var helt fullt. Jeg har aldri sett så mange mennesker samlet på et sted før. Det var en utrolig følelse. Man fikk følelsen av å være i en helt annen verden. Det var som om å gå på skyene, og kjenne det krible i magen da den første sangen kom. Lyskasterne lyste over publikum. Det var helt utrolig.
Bilde fra The Prodigy:
Jeg kunne gjerne ha pratet om Hovefestivalen 2009 i mange timer. Fortelle om opplevelsene, minnene, menneskene der, konsertene og alt som var. Men det ville tatt alt for lang tid. Det er synd jeg ikke har mange bilder derfra, men kameraet mitt ble ødelagt første dagen der ute.
Alt jeg kan si for nå er: jeg gleder meg til neste år!
Andrea, meg og Cathrine på hiphop baren etter Disturbed konserten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar